Kebab har etablert seg som en av de mest populære hurtigmatrettene i Norge. Denne fantastiske retten fra Midtøsten finnes i mange varianter – i pita, i rull, med pommes frites, med ris, med salat eller bare som ren kjøttrett.
Den er lett tilgjengelig, billig, mettende og smaksrik.
Men samtidig bærer kebaben med seg et rykte som en av de mer «usunne» matvalgene, spesielt i sammenheng med nattmat etter fest.
«Så hvor mye er det egentlig hold i dette ryktet? Er kebab alltid usunt – eller finnes det sunnere måter å spise det på?»
Etter at jeg begynte å abonnere fast på matkasser, har mitt inntak av hurtigmat (som kebab) gått kraftig ned. Men noen ganger, spesielt etter en bytur, går jeg på en smell.
Og da ønsket jeg å vite svaret på spørsmålet:
«Hvor usunt er egentlig kebab? Hvor mange kalorier er det i denne fantastisk velsmakende lefsen fylt med grønnsaker, kjøtt og…fett?»
Mye handler om balanse, valg av ingredienser og mengde. For kebab er ikke bare én rett – det er et helt univers av variasjoner.
Hva inneholder en vanlig kebab? Vanlig ingrediensliste på «norske» kebaber i 2025

En typisk kebab i pita består gjerne av grillet kjøtt (ofte lam, okse, kylling eller en blanding), grønnsaker som salat, løk og tomat, samt dressing og brød. Variasjonen mellom ulike serveringssteder er enorm.
Noen kebaber er små og ganske balanserte, mens andre kan være på størrelse med et helt middagsmåltid – eller mer. Enkelte varianter serveres også med pommes frites eller ekstra kjøtt, noe som drastisk øker både kalorimengden og fettinnholdet.
Et gjennomsnittlig anslag for en kebab i pita er mellom 700 og 1000 kalorier.
Kaloriinnholdet vil avhenge av flere faktorer: størrelsen på porsjonen, mengden kjøtt, fettinnholdet i kjøttet, typen brød og ikke minst hvilken dressing som brukes. En hvitløksdressing laget på rømme eller majones kan alene bidra med 200–300 kalorier hvis den brukes i rause mengder.
Vi ser at flere diskusjoner på Reddit, hvor både denne engelske og denne tyske tråden, kommer frem til samme anslag for kalorier i en «gjennomsnittlig» kebab.
Proteinrikt måltid, men ofte fylt med fett og salt

Kjøttet i en kebab er rikt på protein, og gir god metthetsfølelse.
Det er et stort pluss sammenlignet med annen fastfood som kan være både kaloririk og samtidig mangelfull på proteiner.
Spesielt kyllingkebab gir deg mye protein med relativt lite mettet fett, og kan regnes som et bra valg i en aktiv hverdag. Velger du derimot lamme- eller oksekjøtt, kan fettinnholdet være langt høyere – særlig hvis det brukes kjøtt med høy fettandel og fettet ikke trimmes bort under stekingen.
Mange kebaber inneholder også mye salt. Dette er verdt å merke seg dersom man har høyt blodtrykk, væskeopphopning eller følger et kosthold med fokus på lavt natriuminntak.
En stor kebab kan alene stå for halvparten av det anbefalte daglige inntaket av salt.
Grønnsakene gir pluss i boka

Kebab er en av få hurtigmatretter som nesten alltid kommer med grønnsaker.
Salat, tomat, rødløk, mais, agurk og noen ganger kål bidrar med fiber, vitaminer og litt farge på tallerkenen.
Dette er et klart pluss, og gjør kebaben mer balansert enn mange andre alternativer, som pizza, pølser eller burger med pommes frites. Samtidig skal det nevnes at mengden grønnsaker ofte er relativt liten sammenlignet med kjøtt og brød.
Vil du gjøre kebaben sunnere, kan du be om ekstra grønnsaker. Mange utsalgssteder sier ja til dette uten ekstra kostnad.
Hva gjør kebaben …eventuelt…usunn?

Det som gjør kebab til et potensielt «usunt» valg, er først og fremst mengde og sammensetning.
En kebab med dobbel kjøtt, ekstra dressing og pommes frites på siden kan raskt overstige 1300–1500 kalorier – noe som for mange tilsvarer hele dagsbehovet for fett, og halvparten av dagsbehovet for kalorier.
Mange spiser også kebab sent på kvelden, når kroppen ikke har stort behov for rask energi. Kombinert med alkohol eller stillesittende livsstil, bidrar dette til at overskuddsenergien lettere lagres som fett.
Mange bruker jo hurtigmat som en god lørdagsmiddag (på lik linje med nachos). Og da er det på en måte greit. For da er det ikke noe man gjør ofte og gjentakende.
I tillegg kommer utfordringer med fordøyelsen. Kebab er ofte tung mat, med mye fett og lite fiber, og det er ikke uvanlig å føle seg oppblåst og sliten etter et stort kebabmåltid. Dressingen kan være spesielt belastende for de med følsom mage.
Hvordan velge sunnere kebab? Kjøkkendudens tips når du bestiller kebab i Norge

Det finnes heldigvis enkle grep for å gjøre kebab til et smartere måltid:
- Velg kylling i stedet for lam eller storfe, hvis mulig.
- Be om mindre dressing – eller velg yoghurtbasert variant fremfor fet rømmebasert.
- Gå for lefse i stedet for tykk pita eller durumbrød – det kutter ned på karbohydratene.
- Dropp pommes frites på siden.
- Be om dobbel grønnsaksmengde.
- Spis halvparten, og ta resten med hjem dersom porsjonen er stor.
Noen kebabsteder tilbyr også vegetarkebab eller falafel med grønnsaker og hummus – dette kan være et fullgodt og lettere alternativ, særlig om man ønsker å redusere kjøttinntaket.
Hva med hjemmelaget kebab? Er det særlig usunt?

Vil du ha full kontroll over kalorier og innhold, er hjemmelaget kebab et fantastisk alternativ. Du kan bruke magert kjøtt, grille det i ovn eller panne, og lage en frisk dressing av gresk yoghurt, hvitløk og sitron.
Ved å bruke fullkornslefser og rikelig med friske grønnsaker, kan du lage en velsmakende, mettende og næringsrik middag med god samvittighet.
Et hjemmelaget måltid av denne typen kan lett holdes under 500 kalorier og fortsatt smake som en kebab.
Skal du ha skikkelig sunn hjemmelaget kebab kan det være fint å ha en god kullgrill for å lage kjøttet mest saftig. Og eventuelt servere det med skikkelig bra grillbestikk.
Konklusjon: Kebab er ikke fienden – men heller ikke hverdagsmat

Kebab har fått et dårlig rykte fordi den ofte forbindes med store porsjoner, fete dressinger og nattmatkultur. Men ser man på innholdet i isolasjon, er ikke kebab nødvendigvis verre enn annen hurtigmat – og i noen tilfeller faktisk bedre. Den inneholder ofte mer protein og grønnsaker enn alternativer som pizza eller burger.
Men det gjelder å være bevisst. En stor kebab med dobbel kjøtt og ekstra dressing kan bli en energibombe på over 1200 kcal. Da er det lett å bikke over på et kalorioverskudd i løpet av dagen, særlig hvis man er lite aktiv.
Kebab i seg selv er ikke farlig – det handler som alltid om mengde, valg og helheten i kostholdet. Som kosemat i ny og ne er kebab helt greit.
Som daglig lunsj? Da bør du kanskje tenke deg litt om.
Med enkle justeringer og bevisste valg kan kebab være både smakfull og næringsrik – og fortsatt gi deg den tilfredsstillende følelsen av et skikkelig måltid.
Næringsinnhold i kebab – FAQ
Hvordan skiller næringsinnholdet i kebab seg fra annen vanlig hurtigmat som burger og pizza?
Kebab skiller seg ut fra annen hurtigmat ved at den ofte inneholder mer protein og grønnsaker. En kebab med kylling og salat i lefse kan gi 30–40 gram protein per porsjon, noe som er høyere enn mange burgermåltider.
Samtidig får man som regel en viss mengde friske grønnsaker, noe som mangler i mye annen fastfood.
Pizza og burger har ofte høyere andel raske karbohydrater (fra hvitt brød eller pizzabunn) og mettet fett (fra ost, kjøttdeig og dressing). I tillegg har pizza som regel svært høyt kaloriinnhold per bit, og lite fiber. Kebab kan altså være et litt mer næringsrikt alternativ – men bare hvis man begrenser dressing og velger moderate porsjoner.
Hvor mye bidrar dressinger og tilbehør til totalmengden kalorier og fett i et kebabmåltid?
Dressingen er ofte den mest kaloririke komponenten i en kebab.
En vanlig hvitløksdressing basert på majones eller rømme inneholder typisk 350–500 kcal per 100 ml – og mange kebaber serveres med 100–150 ml dressing, noe som kan utgjøre halvparten av kaloriinnholdet i hele måltidet.
Pommes frites, som ofte serveres som tilbehør, bidrar ytterligere med 300–500 kcal, avhengig av mengde og oljeinnhold. Kombinerer man kebab med ekstra dressing, pommes frites og sukkerholdig drikke, kan et «vanlig» kebabmåltid raskt overstige 1300–1500 kcal – noe som tilsvarer hele det daglige energibehovet for mange i én enkelt servering.
Er vegetarkebab eller falafel nødvendigvis sunnere enn kebab med kjøtt?
Ikke nødvendigvis – men det kommer an på hva den er laget av, og hvordan den tilberedes. Falafel og vegetarkebab inneholder ofte mindre mettet fett og null kolesterol sammenlignet med kjøttbaserte varianter, og kan være et bra valg for hjertet og fordøyelsen.
Men mange falafeltyper er frityrstekt, noe som øker fettinnholdet betraktelig.
I tillegg kan proteininnholdet være lavere enn i kjøttkebab, spesielt hvis falafelen ikke kombineres med proteinrike tilbehør som hummus eller yoghurtbasert saus.
Velger du en vegetarkebab med fullkornslefse, mye grønnsaker og en lett dressing, får du et balansert og næringsrikt måltid. Det handler altså ikke bare om kjøtt vs. vegetar – men om helheten i hva som er i kebaben.