Prisene på mat i Norge har økt jevnt de siste årene. NRK.no har en helt egen seksjon på sin nettside som omhandler matvarepriser. Og der kommer det artikler nærmest hver dag.
Samtidig varierer matbudsjettet til én person enormt, avhengig av livsstil, bosted, handlemønster og kostholdsvaner.
Hva er egentlig et normalt matbudsjett i 2025 for én person?
Og hvordan kan man tilpasse seg de økonomiske realitetene uten å gi avkall på sunn og god mat?
Denne artikkelen er skrevet og publisert av en person fastboende i Oslo, som er i midten av 30-årene og bor helt alene. Men artikkelen bygger i stor grad på
Hva er vanlig budsjett for 1 person i Norge anno 2025?
Tall fra ulike diskusjonsmiljøer og forbrukergrupper i Norge viser at én voksen person typisk bruker mellom 2500 og 4500 kroner per måned på mat i 2025.
Kilder: Denne Reddit-tråden, egne erfaringer, samtaler med økonomer og Referansebudsjettet publisert på OsloMet sine nettsider.
Her er en oversikt over tre typiske nivåer:
Lavt budsjett: 2000–2500 kr
Denne gruppen kjennetegnes gjerne av studenter eller personer som aktivt sparer.
Man handler på tilbud, lager all mat fra bunnen av og kutter ned på kjøtt (bye, bye, Entrecote!), ferdigmat og impulskjøp.
Mye av maten lages i store porsjoner og fryses ned.
Gjennomsnittlig budsjett: 3000–4000 kr
Dette er den vanligste kategorien.
Her kjøper man både basisvarer og noe ferdigmat, men lager fortsatt det meste selv.
Man handler gjerne på budsjettkjeder og planlegger måltidene uten å være ekstremt restriktiv. I denne kategorien finnes også de som alltid bruker kyllingkjøttdeig i stedet for (dyr) karbonadedeig.
…og jeg befinner meg naturligvis i den kategorien. Både for lommeboka, helsen og miljøet. 😉
Høyt budsjett: 4500–6000 kr+
Typisk for dem som spiser mye ute, velger økologiske eller spesialiserte produkter, eller har kostholdsbehov som glutenfritt, laktosefritt eller lavkarbo.
Det kan også inkludere kjøp av ferdigretter, takeaway (hei, kebab-expressen 😉 !) og impulsvarer.
Veldig mange av de som også nærmer seg over 6000 i budsjett har begynt å abonnere på ganske dyre matkasser.
Hva påvirker matbudsjettet?
1. Handlevaner – hvor ofte handler du?
De som lager handleliste, planlegger ukemeny og handler sjeldent, bruker ofte langt mindre penger enn dem som handler spontant flere ganger i uka.
2. Butikkvalg
Det er stor forskjell i pris mellom billigkjeder som REMA 1000 og lavprissegmentene i Coop, kontra nisjebutikker som Meny og Jacobs.
Mange som handler bevisst i lavpriskjeder kan spare opptil 1000–1500 kr i måneden.
Du kan også ta en titt på veldig billige matkasser dersom du heller ønsker å få maten levert rett på døren.
Skal du sette opp billig matbudsjett til 1 person, bør du absolutt unngå de dyre butikkene.
3. Matlagingsvaner
Det å lage mat fra bunnen av sparer ikke bare penger, men gir også større kontroll på næringsinnhold.
Ferdigmat og takeaway trekker budsjettet raskt oppover.
Etter å ha kjøpt inn en kaffekvern, innså jeg jo at å lage kaffe på den måten var ufattelig dyrt. Og det hjelper jo ikke at kaffeprisene er høyere enn noensinne i Norge.
4. Matkast og planlegging
Det å kaste mat er som å kaste penger.
Om du skal ha et lavt matbudsjett til 1 person, er mitt aller beste tips:
«Slutt å kast mat!!!»
Folk som planlegger og bruker opp rester, har typisk lavere utgifter per måned.
5. Geografi – hvor i Norge er maten dyrest og billigst?
Mat er dyrere i enkelte områder, særlig i Nord-Norge og i distriktene hvor utvalget kan være mindre og transportkostnadene høyere.
Her jeg bor i Oslo, kan jeg også velge mellom tre butikker i umiddelbar nærhet til leiligheten min.
Det hjelper meg med å sette opp et godt og lavt matbudsjett til 1 person.
Rett og slett fordi jeg kan dra nytte av alle tilbudene til Rema 1000, Coop, Meny og andre.
Tips til deg som vil holde matbudsjettet til 1 person nede
Planlegg ukemeny
Ved å vite hva du skal spise, slipper du impulskjøp og unødvendige småturer til butikken.
Det hjelper også å vite hva du faktisk har i skapet før du handler.
Handle én gang i uka
En hovedhandling hver uke, med et klart budsjett og liste, reduserer risikoen for overskridelser.
Suppler gjerne med én liten tur for ferskvarer – men ikke mer.
Kjøp tilbudsvarer
Bruk apper som viser tilbud i nærliggende butikker, og bygg måltidene rundt tilbudene.
Kjøp store mengder av basisvarer når de er billige.
Lag store porsjoner
Retter som gryter, supper og pastasauser kan lages i store mengder og fryses ned. Det sparer både tid og penger i lengden.
Spis mer plantebasert
Bønner, linser og ris er langt billigere enn kjøtt og gir god metthet og næring.
Det å kutte ned på kjøtt noen ganger i uken merkes raskt på budsjettet.
Hva er realistisk for deg?
Et godt matbudsjett handler ikke bare om å bruke minst mulig – det handler også om å bruke riktig.
For mange kan 3000–3500 kr være et godt og realistisk nivå som gir rom for sunn og variert mat, uten at det går for hardt utover økonomien.
Har du høyere inntekt eller spesifikke matpreferanser, kan et budsjett på 4500–5000 kr være mer passende.
Konklusjon – realistisk matbudsjett til èn person i 2025
I 2025 er det fortsatt fullt mulig å spise sunt, variert og godt på et matbudsjett fra 2500 kr i måneden, hvis man planlegger godt.
Samtidig er det ingen fasit – ditt personlige budsjett vil avhenge av livsstil, behov og vaner. Det viktigste er å være bevisst på hvor pengene går, og gjøre justeringer som fungerer for deg og ditt kosthold.
Ønsker du en sunn økonomi og fortsatt glede i matlagingen, kan et justert matbudsjett være et av de enkleste og mest effektive grepene du gjør i hverdagen.
Matbudsjett til 1 person – FAQ
Hva er et realistisk matbudsjett per måned for én person i Norge, og hvilke faktorer påvirker beløpet mest?
Et realistisk matbudsjett for én voksen person i Norge ligger som oftest mellom 2500 og 4000 kroner i måneden. Det endelige beløpet vil variere etter livsstil, hvor man bor, og hvilke matvaner man har.
Bor du i en større by med høyere prisnivå og handler ofte på nærbutikker, vil budsjettet som regel ligge i den øvre enden. Derimot, handler du på lavpriskjeder som Rema 1000 eller Coop Extra, planlegger måltidene dine og bruker det du har i skapet før du kjøper nytt, kan du holde budsjettet nærmere 2500 kroner.
Hvor ofte du kjøper ferdigmat, om du spiser ute jevnlig, hvor mye mat du kaster og hvilke matvarer du foretrekker har stor innvirkning.
Kjøtt, importvarer og ferdigretter drar opp kostnadene, mens sesongbasert og plantebasert mat gir større økonomisk spillerom. Også hvor flink du er til å bruke opp rester og tenke kreativt i hverdagen spiller inn på det endelige regnestykket.
Hvordan setter man opp et bærekraftig og fungerende ukesbudsjett for mat – uten at det går ut over sunnhet eller matglede?
Det viktigste verktøyet for å sette opp et godt ukesbudsjett er planlegging. Sett av tid hver uke til å lage en oversikt over hvilke middager og måltider du vil lage, og lag en handleliste basert på dette.
Mange setter en ukesramme på mellom 600 og 800 kroner, og holder seg til denne ved å enten bruke en egen matkonto, kontanter eller mobilbudsjettering.
Du kan enkelt opprettholde et sunt kosthold ved å lage store porsjoner som kan fryses ned, kjøpe basisvarer som ris, pasta og linser i større pakker, og sørge for variasjon gjennom grønnsaker og rimelige proteinkilder som egg og belgfrukter.
Hvis du unngår småhandling, planlegger måltider med gjentakende bruk av råvarer og har et godt overblikk over hva du allerede har hjemme, vil du oppdage at det er fullt mulig å spise både godt og balansert på budsjett.
Hvor mye bør man budsjettere til «uvanlig» matbruk – som gjester, helgekos eller spesielle anledninger – og hvordan holder man kontroll på det?
Det er lurt å sette av en egen post til det man kan kalle for «ekstraforbruk», gjerne på mellom 300 og 500 kroner i måneden.
Dette dekker utgifter til mat når du har gjester, vil unne deg noe ekstra godt i helgen, eller ønsker takeaway eller en litt dyrere råvare. Ved å skille denne posten fra det vanlige matbudsjettet unngår du at spesielle anledninger velter hele økonomien.
En effektiv måte å holde oversikt på er å føre opp utgifter i et enkelt regneark eller bruke en app til å følge med på forbruket.
Ved å være bevisst på hvor mye som brukes på kos og spontanmat, og balansere det med én eller to innsparingsdager innimellom, kan du sikre at du ikke overskrider budsjettet totalt. Dersom du ser etter varer som gir ekstra mye smak og kvalitet for pengene, for eksempel ferske urter eller en god ost, kan du få luksusfølelse uten å gå i økonomisk minus.
Et realistisk budsjett handler ikke om å ofre matglede, men om å gjøre bevisste valg som gjør det mulig å spise godt uten å bruke mer enn nødvendig.